torsdag 5. juni 2008

Hva skal man med en blogg?

Da jeg starta denna bloggen tenkte jeg at jeg skulle komme med masse meninger om alt som brydde meg... Men hver gang jeg har hatt noen meninger så har jeg ikke vært i nærheten av en maskin med internetttilkobling. Når jeg da endelig setter meg ned foran maskina mi er ikke meningene mine sterke nok til å fortjene skrivetid fra meg. Det er alltid noe annet som prioriteres. Samtidig har jeg flere andre kanaler jeg benytter meg av for å ventilere meninger. For eksempel andre mennesker jeg sitter å prater med. Kamerater, venninner, tilfeldig forbipasserende eller rett og slett de utallige internettforumene jeg henger på.

Og egentlig vet jeg ikke hvorfor jeg skriver akkurat dette her. Kanskje fordi jeg sitter å ikke har noe annet fornuftig enn å stirre i skjermen en nattestime denne onsdagen i begynnelsen av sommerferien? Jeg har foreløpig ingen planer i morgen og jeg føler meg ikke klar for å legge meg selv om dagen har vært zuperlang. Å stå opp kvart over sju for å bruke hele dagen på å komme meg til Bø, vaske rommet og komme meg tilbake til Sandefjord og ikke gjøre noe mer gjør meg sliten.

Jeg tror jeg har behov for å la fingra fly og tankene sveve i blant. Og det kan være grunnen til at jeg startet denne bloggen. Denne posten blir totalt usammenhengende. Bloggen holdes i livet av illusjonen om at jeg trenger et sted å prostituere mine rablerier på. Samtidig er jeg så lat og likegyldig til mye at det ikke kommer til å bli en blogg som flittig og ofte oppdateres.

Bare for å dra inn noe som kan ligne på fornuftig: Det er teit å diskutere på internett med det formål å tro at man kan vinne en diskusjon, eller lære/belære andre om at ditt synspunkt er det rette. På internett er det altfor enkelt å sjule seg bak "kilder" man like gjerne kunne dratt ut av daimkrysset til naboen som en faktisk kilde hentet fra virkeligheten. Det er også veldig lett å gjennomskue de som tror de er intellektuelle, de som bruker masse fremmedord de har hentet fra ett eller annet partiprogram, de som har værre syntaksfeil enn en tysker som oversetter direkte fra tysk til norsk.

Diskusjon på internett er tafatt, men det som er moro er å provosere. Provosere de som mener de er like intellektuelle og kunnskapsrike som en doktorgradstipendiat i statsvitenskap. Noen tenner så hinsides at det er en fornøyelse å lese gjennom svarene som kommer. Det morsomste er å forvirre debattantene i forhold til hvilken siden du holder med. Personlig er jeg alltid nøytral i debatter , i alle fall på nett.

Menneh... blæææææææææææææææææææææææææææh... *poff* (oversatt: nå orker jeg ikke skrive mer)

mandag 19. mai 2008

søndag 18. mai 2008

Prioriteringer i eksamensperioden...

Det er viden kjent at studenter sitter på lesesalen i de glade maidager. Det er i mai eksamensperioden når klimaks for mange. Jeg er også student, har eksamensperiode og har som mange andre prioritert eksamenslesing og -skriving i dag, 17. mai. Det vil si at jeg har droppa pølser, is og å gå i tog. I steden har jeg sett to filmer, lest utallige nyheter, sett et par episoder av Sci-Fi-serien Torchwood, vaska tøy og oppretta en blogg...

Bare for å få sagt det: Denne bloggen kommer ikke til å være en typisk dagbokblogg med daglig innhold av typen "I dag spiste jeg is" eller "I dag har jeg spist to is". Akkurat. Denne bloggen kommer etter hvert til å bli fyllt med meningsbærende, betydningsfulle innlegg. Jeg kommer med andre ord til å vrenge hjernebarken og mose den ut over skjermen til alles glede. Og jeg kommer ikke til å bruke smilys for å understreke sarkasme, ironi eller annen form for tørr og smakløs humor.

Vel, tilbake til dagen i dag. 17. mai. En av filmene jeg så var "Alien vs Predator: Requiem". En film som ble slakta av samtlige kritikere. En film, som med sitt utgangspunkt, kunne vært mye mye bedre. En film som slekter på flere filmer som i det minste er verdt en titt. Vel, om man liker spenning og action i en sci-fi-setting såklart. Alle kjenner til Alien-filmene. Eneren er ok, toeren er best i serien, treeren var helt grei og fireren var en melkeku. Predator har halvparten så mange filmer som Alien, men har til gjengjeld legenden Schwarzenegger i hovedrollen i film nummer en. Predatorfilmene er mer actionprega enn Alienfilmene som går mer under grøsser eller thriller. Predator 2 er også en film som er verdt en titt, spesielt på grunn av referansene til Alienfilmene i en scene der Lieutenant Mike Harrigan, Danny Glover, går inn i skipet til Predatorene.

Hele greia med Aliens vs Predator er egnetlig basert på en tegneserie med samme navn. Dermed var det naturlig at det kom en film med samme navn. Denne filmen er noe som fansen av serien og de eldre filmene vil like, men den appelerer kanskje ikke til allmuen. For ikke lenge siden kom Alien vs Predator: Requiem. Et makkverk uten sidestykke i mitt filmreportoar. I Requiem har de brukt scener fra alle filmene og most det inn i en film. Med skuespillere som spiller like bra som et tilfeldig barneskoleteater, og dialog av typen "naturlig" som glatt kunne passa inn i en typisk norsk film fra 70-tallet. Ordet skjermflau er vel kanskje den mest beskrivende følelsen jeg satt igjen med etter å ha sett filmen. Jeg vet at kommentaren jeg kommer med nå ofte virker mot sin hensikt, men IKKE SE DEN! Seriøst!

På en annen side var den andre filmen jeg så en finurlig og herlig feelgood-film. Wristcutters: A Love Story. Tommel opp fra meg, men se den aleine og en dag du ikke har adrenalinrush eller mark i ræva. Tempoet i filmen er helt etter min smak, rolig og fin.

Nei, jeg har ikke klart å skrive noe lenger på eksmensoppgaven min i dag...