Prioriteringer i eksamensperioden...

Det er viden kjent at studenter sitter på lesesalen i de glade maidager. Det er i mai eksamensperioden når klimaks for mange. Jeg er også student, har eksamensperiode og har som mange andre prioritert eksamenslesing og -skriving i dag, 17. mai. Det vil si at jeg har droppa pølser, is og å gå i tog. I steden har jeg sett to filmer, lest utallige nyheter, sett et par episoder av Sci-Fi-serien Torchwood, vaska tøy og oppretta en blogg...

Bare for å få sagt det: Denne bloggen kommer ikke til å være en typisk dagbokblogg med daglig innhold av typen "I dag spiste jeg is" eller "I dag har jeg spist to is". Akkurat. Denne bloggen kommer etter hvert til å bli fyllt med meningsbærende, betydningsfulle innlegg. Jeg kommer med andre ord til å vrenge hjernebarken og mose den ut over skjermen til alles glede. Og jeg kommer ikke til å bruke smilys for å understreke sarkasme, ironi eller annen form for tørr og smakløs humor.

Vel, tilbake til dagen i dag. 17. mai. En av filmene jeg så var "Alien vs Predator: Requiem". En film som ble slakta av samtlige kritikere. En film, som med sitt utgangspunkt, kunne vært mye mye bedre. En film som slekter på flere filmer som i det minste er verdt en titt. Vel, om man liker spenning og action i en sci-fi-setting såklart. Alle kjenner til Alien-filmene. Eneren er ok, toeren er best i serien, treeren var helt grei og fireren var en melkeku. Predator har halvparten så mange filmer som Alien, men har til gjengjeld legenden Schwarzenegger i hovedrollen i film nummer en. Predatorfilmene er mer actionprega enn Alienfilmene som går mer under grøsser eller thriller. Predator 2 er også en film som er verdt en titt, spesielt på grunn av referansene til Alienfilmene i en scene der Lieutenant Mike Harrigan, Danny Glover, går inn i skipet til Predatorene.

Hele greia med Aliens vs Predator er egnetlig basert på en tegneserie med samme navn. Dermed var det naturlig at det kom en film med samme navn. Denne filmen er noe som fansen av serien og de eldre filmene vil like, men den appelerer kanskje ikke til allmuen. For ikke lenge siden kom Alien vs Predator: Requiem. Et makkverk uten sidestykke i mitt filmreportoar. I Requiem har de brukt scener fra alle filmene og most det inn i en film. Med skuespillere som spiller like bra som et tilfeldig barneskoleteater, og dialog av typen "naturlig" som glatt kunne passa inn i en typisk norsk film fra 70-tallet. Ordet skjermflau er vel kanskje den mest beskrivende følelsen jeg satt igjen med etter å ha sett filmen. Jeg vet at kommentaren jeg kommer med nå ofte virker mot sin hensikt, men IKKE SE DEN! Seriøst!

På en annen side var den andre filmen jeg så en finurlig og herlig feelgood-film. Wristcutters: A Love Story. Tommel opp fra meg, men se den aleine og en dag du ikke har adrenalinrush eller mark i ræva. Tempoet i filmen er helt etter min smak, rolig og fin.

Nei, jeg har ikke klart å skrive noe lenger på eksmensoppgaven min i dag...